Adferd

Slik forstår du hunden din bedre

Written by Maria Stangeland

Det er ikke alltid så lett å forstå hverandre når man snakker forskjellig språk. Les om noen av de vanligste misforståelsene mellom hund og eier.

– Den vanligste misforståelsen er at hunder er som oss mennesker. Vi tenker at ting som er positive for oss, som ubegrenset frihet, er positivt for hundene. Det er misforstått at hunder trives med å gjøre som de vil. Hunder trenger en leder, sier ekspert på hundeadferd hos Norsk Hundehvisker, Lars Olsen.

Lars og Norsk Hundehvisker har selv over mange år observert oppførsel hunder imellom når ikke mennesker er til stede. Resultatet er sonetrening, en filosofi basert på hundens eget språk, med teknikker som består av kroppsspråk og enkle kommandoer. Studiene har gjort dem i stand til å garantere at de kan fikse alle adferdsproblemer hos en voksen hund.

Lars Olsen fra Norsk Hundehvisker

– Hunder er ute etter at omgivelsene skal ”gå i null”, så målsetningen for å kommunisere godt med hunden din, er å holde temperaturen lav. Når vi av en eller annen grunn trekker opp temperaturen, ved å snakke i et høyt toneleie, hoie når vi ser fotball eller Idol, eller skjelle når hunden gjør noe galt eller bjeffer, girer vi hundene opp og gjør dem usikre. Det er mye lettere for hundene å forstå hva vi mener når vi holder oss rolige.

– Samtidig har hundene et mer komplekst språk seg imellom enn vi klarer å imitere. Vi kan se hunder flekker tenner til hverandre over mat eller dominerer hverandre. Men når vi prøver å ta den samme rollen, ved for eksempel å være veldig streng i forhold til maten vår, blir det for enkelt i forhold til deres språk, så vi virker bare usikre. Så da får man en hund som blir skremt vekk fra maten din, men når du snur deg, tar den maten. Hvis man setter grensene for mat veldig rolig, så har hunden lettere for å forstå det.

I en hundeflokk er det ikke alltid sjefen som går foran, men det er den som er fysisk sterkest som løper foran og ser seg om etter hvor sjefen løper.

Sett grenser tidlig 

– I en hundeflokk er det ikke alltid sjefen som går foran, men det er den som er fysisk sterkest som løper foran og ser seg om etter hvor sjefen løper. Når vi mennesker skal gjøre dette, er vi litt klønete, så vi bare slipper hundene løs og lar dem løpe, uten å gi dem noen retningslinjer. Da får du enten en hund som stikker fra deg eller en som skal passe på hele skogen. Så man bør prøve å sette grenser og retningslinjer for hunden helt fra han var valp. Gå gjerne med lange, slakke bånd på valpen, så han venner seg til å følge deg.

Øv på innkalling 

– Hunder trenger ledere, også ute. Den må ikke gå ved siden av deg eller bak deg, men det mest praktisk er at når du roper på den, så må den skjønne at ”nå skal flokken forflytte seg, så nå må jeg være med”. Man bruker positiv forsterkning for innkalling, fordi det å komme når man roper er et triks. Det er nemlig unaturlig for hunden å komme når man roper, så det må man trene mye på. Men man må ikke dulle for mye når hunden kommer, da girer man den for mye opp. Da løper han bare til deg og rundt deg og så videre igjen, fordi han er så glad. Du bør øve på at når du kaller inn, så begynn å gå for å vise hunden at ”nå vi skal flytte oss”, så den ikke bare stikker med en gang.

Du bestemmer

– En annen menneskeliggjøring vi gjør, er at når flere hunder er sammen, sier vi at den gamle er sjefen og gir den lov til å dominere. Men du får en konflikt når den gamle hunden blir ordentlig gammel og den unge blir voksen. Det er mye bedre å ha en helt flat struktur – her bestemmer vi mennesker, her er vi ikke sinte, her leker vi pent.

Når hunder leker i hagen og det blir litt for røff lek, så ta dem med inn.

– Når hunder leker i hagen og det blir litt for røff lek, så ta dem med inn. Fortsett å la hundene være løse, men demp det og gi signal om at sånn leker vi ikke i denne familien – vi leker rolig. Og jo mer erfaring hunden har på det, jo lettere er det for hunden å leke med fremmede hunder. For da går den ikke ut i 110 og er høyt oppe når man møter noen.

Velg lekekamerater med omhu

– Mange sier at hunder må sosialiseres og ja, det må de, men det er lurt å velge lekekameraten for hunden sin. Har du nervøs hund, finn en trygg og god nabohund, ikke en pubertal sprettball. Så kan hunden din sakte, men sikkert begynne å finne tryggheten den også.

Øv på ikke å hilse

– Når du går ute og møter ”tante Hilse”, som går rett inn i deg og hunden din for å slå av en prat, så går det an noen ganger å si at man øver på å gå alene. For hvis hunden din er vant til at han skal leke hver gang han møter noen, så girer han seg opp, og signalene dine blir forvirrende når du en dag skal rekke T-banen og ikke har tid til å stoppe.

Gi hunden avstand

– Når hunden din utagerer på annen hund, bjeffer og tar av, da går vi ofte inn i en menneskelig sosial greie: vi ler litt, virker usikre, og så blir vi sinte og hardhendte. Jeg ser det daglig. Det er godbiter og koseseng til vanlig, men når eieren føler seg sosialt utilpass, blir han hardhendt.

– Det beste er å gå litt ut av situasjonen, få roet ned hunden sin, og så gå inn igjen i situasjonen. Og gi hunden avstander – gode avstander. Vår erfaring er at når du møter naboen og skal prate om været, da er idealsonen for hunden på tre–fire meter. Da vet de at de ikke skal hilse. Mens vår sone som mennesker er to meter. Vi står mye nærmere hverandre, og hvis hunden i tillegg er foran oss, blir det altfor tett for dem. Og da får man en vase med bånd og hilsing. Det er bedre at de lærer seg at når man møter noen, så må vi noen ganger stå rolig og vente til vi skal hilse på. Det er ikke nødvendigvis så viktig når vi møter naboen ved postkassen, men det er viktig når du møter barnehagen på tur. Og da er det greit å øve seg på naboen ved postkassen – og fortell ham gjerne hvorfor du gjør det.

Book time med Norsk Hundehvisker her

 

About the author

Maria Stangeland

Leave a Comment