Adferd

Fra ustyrlig hannhund til harmonisk flokk

Written by Maria Stangeland

Therese Victoria Wold slet med å vinne respekten til kjærestens utagerende staffordshire bullterrier, Tyson. Nå har de tre staffer, en mops, en katt, tre ender, en høne og en baby – og lever i skjønn harmoni.

Da Therese Victoria Wold (29) og Steffen Linnerud (32) ble samboere, ble Therese også mor til kjærestens staffordhire bullterrier, Tyson. Fra før av hadde Therese mopsen Nikita, et problemfritt forhold, men livet med Tyson skulle vise seg mer komplisert.
– Tyson likte ikke andre hannhunder. Han er veldig alfa. Han hadde respekt for samboeren min, men når jeg gikk tur med ham, knurret han og tok helt av. Jeg spurte vennene mine på Facebook om noen hadde noe råd for hva vi kunne gjøre, og det var da jeg ble tipset om Norsk Hundehvisker. Jeg ringte dem med en gang.

Tyson likte ikke andre hannhunder. Han er veldig alfa.

Bli en trygg leder

Problemet med utagerende hunder er kjent og en hodepine for mange hundeeiere. Hverdagen blir fort tung når hver luftetur blir en kamp og et stressmoment.

Norsk Hundehvisker har over mange år utarbeidet en metode som nettopp får hunder til å fungere i hverdagen. Til dags dato har de ikke støtt på et problem de ikke kan fikse – og de har møtt over 2000 hunder! Metoden deres kalles Sonetrening og er bygget på hundenes eget språk og på det enkle prinsippet at hunder ønsker og trenger en tydelig leder.

– De kom og fortalte om metoden sin, og fem minutter etter at de begynte å jobbe med Tyson, var han endret, forteller Therese.

– Jeg måtte lære meg å være en trygg leder og å vise Tyson at jeg er en leder for ham, siden han ikke tok meg seriøst. Bestevenninnen min hadde en hannhund som Tyson virkelig ikke tålte i det hele tatt, så vi fikk henne til å møte oss utenfor og øvde på å gå forbi hverandre. Jeg var jo litt nervøs, for han eskalerte så mye når han gikk med meg, men jeg lærte å være rolig og ha en riktig energi. Og det utgjorde en enorm forskjell. Det var to timer med hjemmebesøk av Hundehviskeren – og alt ble forandret. Det gjorde alt for oss. Så nå kan jeg ha 15 hunder, jeg, om jeg vil – bare av lærdom fra Hundehviskeren!

Fungerer uansett

– Alle hunder trenger en hånd å holde i – også store hunder, sier Lars Olsen fra Norsk Hundehvisker.

– Det vi oppfatter som aggressiv adferd, er stort sett usikkerhet. Det er ikke hundens oppgave å hilse på alt og alle, men hvis ikke du tar tydelig kontroll når dere møter noen, oppfatter den det som sitt ansvar å ta seg av møtet. Det vi lærer hunden, er at det er du som tar deg av det. Du blir den trygge lederen som hunden ser til når den er usikker på situasjonen. Og det er det viktigste for en hund.

Flokken har også vokst adskillig siden de tok grep om Tyson. For to år siden fikk de omplasseringshunden Sasha, også det en staffordshire bullterrier, som nå er fem år. Tyson og Sasha fikk ganske snart valper, og de beholdt selv en tispe, Supra. Nylig ble flokken utvidet med en kattunge, og i januar i år kom menneskebabyen Tiril til verden. Therese og Steffen har selv trent opp de nye hundene og har ingen problemer av noe slag i den store flokken.

– Det gikk akkurat like greit å trene de to andre ved hjelp av det vi hadde lært. Alt fungerer kjempebra. Så vi er veldig fornøyde. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå med fire hunder og vogn når Tiril kom, men de kan virkelig jobben sin etter at Hundehviskeren ordnet opp.

 
Barn og hunder

De får ofte spørsmål om kombinasjonen barn og så mange – og så store – hunder, men for familien har det vært helt uproblematisk.

– Jeg har en bekjent med staffer som også har fått barn nå, og de sier at de skal holde dem adskilt. Hvorfor det? Med en gang jeg kom hjem fra sykehuset, la jeg barnet ned sammen med hundene. Jeg ville ikke ha fått barn hvis jeg ikke hadde kunnet gjøre det. Det var flere som spurte meg om hva jeg skulle gjøre med hundene da jeg ble gravid. Det er provoserende. Jeg skal vel ikke gjøre noe med dem! Jeg er en ekstrem hundeelsker, så jeg hadde aldri valgt å få barn hvis det betydde at jeg måtte gi fra meg noen andre ”barn”. Det handler bare om å være en leder. Og at man tar de vanlige forholdsreglene, som at hundene har et eget sted å være i fred når de vil det, sier Therese.

– Folk som har staffer er ofte så nervøse, de tør ikke å gå sammen med noen. I helgen hadde jeg syv staffer her, sammen med en baby og en kattunge, og det var null problem. Babyen ligger nå i babygym på gulvet her, og jeg har fire hunder løse. Vi fikk kattungen for tre måneder siden, og hun tror hun er en hund allerede. Hun går til hundene når de ligger og sover, og legger seg oppå hodene deres. Andre sier at hundene deres vil drepe katter, mens vi satte bare kattungen inn i stua – for hun kan jo hoppe opp i høyden – og det tok en halvtime, så gikk de sammen.

Men det er ikke bare firbente dyr som lever i harmoni på tomta i Aurskog.

– Vi har tre ender og én høne. Vi har ikke gjerder rundt, men endene vet grensene sine og det gjør hundene også, så de går løse sammen hele tiden. Hundene våre går sammen med vi vil at de skal gå sammen med. Hvis du lærer deg å ha den rette energien, går alt bra.

Les også om gårdshunden Alwin som drepte hønene – nå er han hønenes beste venn!

About the author

Maria Stangeland

1 Comment

Leave a Comment